Wintherstormer f.v. Terje Winther og Erik Stormer
3 låter på en time og tre kvarter. Da skjønner man at dette ikke er kommersiell vare. Terje Winther, Erik Stormer og Atle Gundersen stod på scenen i et for anledningen, merkelig lokale. Stedet byr på konserter og utstillinger av type ”smalt.”
Wintherstormer handler om et 70`talls lydbilde av den psykedeliske sorten. En blanding av tidlig Pink Floyd og Berlin School. (Klaus Schulze, Tangerine Dream m.fl.) Musikken er en type art rock, space rock som ikke er så ulikt Øresund Space Collective. Men alle sammenligninger blir egentlig bare feil uansett. Men man skjønner kanskje landskapet som Wintherstormer beveger seg i.
Moog synther og gamle sequencere. Samt en steel gitar påmontert fiskesnelle… et følsomt hjemmelaget instrument Atle Gundersen trakterte med stor overbevisning på den første låta.
Alle de 3 verkene byr på monotone oppbygninger. Når tid og rom opphører, så svever musikken i sin egen rytme. Atle Gundersen´s gitarlyder klistres elegant inn. Det svever, det suggererer, det hypnotiserer. Til tross for monotonien så ligger det hele tiden noe spennende på lur. Så forløses det i herlige sekvenser, før det igjen faller til ro.
Dette er musikalsk poesi, som beveger seg utenfor det normale. Delvis eksperimentelt. Delvis melodiøst. Men aldri bråkete eller hysterisk.
Det er uvant og originalt. Som all poesi skal være. Tiden opphører å eksistere. Dette er et pust utenfor all realisme. Wintherstormer åpner øregangene til et større univers.
De går inn i en 70`talls bakgård. De holder deg der. Mens utsikten byr på fremtiden.
